Best på norsk

SMØLA: Hilde Heltberg er i disse dager ute med ny CD, for første gang på seks år. Fredag holdt hun intimkonsert på Brenneriet på Veiholmen.

Vi har vært på mange konserter på Brenneriet. Og de aller fleste av dem har vært rene akustiske konsertopplevelser. Derfor var det befriende herlig å møte en Hilde Heltberg som i tillegg til egen gitar, hadde med seg tre andre musikere. Brenneriet tåler godt at det støyer litt mer fra scenen av og til, spesielt når bandet og vokalisten er så til de grader kompetente som Hilde og bandmusikerne hennes. Voksen vokalist Hilde Heltberg ble 50 år onsdag, og har beveget seg inn og ut av det musikalske landskapet i Norge i tre årtier. Hun har som musiker aldri hatt de store slagerne, og livnærer seg heller ikke som ren musiker. Men hun har gjennom hele sin karriere stått fjellstøtt innenfor singer-songwriter-tradisjonen med sine habile tekster og solide og vakre vokal. Og det var først og fremst musikeren og vokalisten Hilde Heltberg som ble fremhevet under fredagens konsert på Brenneriet på Smøla. Hun presenterte materiale fra hennes siste CD, en CD der hun utelukkende serverer musikk med norske tekster. Og både reportoar og arrangementene kledde den voksne Hilde Heltberg meget godt. Lånt musikere Både på CD`en og på promo-turnéen har Hilde Heltberg lånt med seg musikere som til vanlig komper størrelser som Henning Kvitnes, Jonas Fjeld og Ole Paus. To av tekstene på den nye CD èn er oversatt til norsk av henholdsvis Fjeld og Kvitnes, mens hele syv av låtene er skrevet av musikeren Kari Iveland. Ivelad/Heltberg har et langt musikalsk samarbeids bak seg, der de veksler mellom å skrive tekster og melodier til hverandre. Freddy Holm har produsert plata, og han både komper Hilde på vokal og opptil flere typer gitar både på plata og turneen. Tor Hauge spiller trommer, og Terje Støldal bass. Disse musikerne var med henne ut på Veiholmen, og bidro i aller høyeste grad til å løfte konsertopplevelsen adskillige hakk. For Heltbergs nye plate er først og fremst preget av de stillferdige og rolige låtene, med tekster man må låne sjelen heller enn rocke-foten til. Men låtene varierer i stilart, og dette gjorde at fredagens konsert langt fra ble en stillesittende deppe-seanse. Tidvis brillianse Tittelkuttet på Hilde Heltberg sin nye CD heter ”Elske fritt”, er både penneført og tonesatt av Hilde Heltberg selv. Og denne låta viser med all mulig tydelighet hvorfor Heltberg aldri helt faller ut av det norske musikkbildet. Både tekst og melodi er langt på høyde med musikk vi ellers er vant til å høre fra musikere som Anne Grete Preuss. Men Heltberg sitt store fortrinn fremfor Preuss er at hun er en vesentlig bedre vokalist. Og under låta ”Elske det umulige” viste Heltberg med band frem et samspill, musikkgalskap og spilleglede som gikk rett hjem hos publikum. Freddy Holm må fremheves i denne sammenhengen. Han er et uhyggelig musikktalent, og dro gitarsoloer som vi aldri har hørt maken til. Haldensmusikeren har i tillegg en scenesjarme som er helt uforlignelig, han både overdøver og fremhever de andre i bandet på samme tid, en kunstprestasjon i seg selv. Han kan vi godt tenke oss å hilse på igjen, kanskje et lite tips til Brenneristyret at mannen spiller i et countryinspirert band fra Halden som heter ”Corazon”? Som et skudd At Henning Kvitnes er en habil låtskriver, vet vi. Og en av publikumsvinnerne under fredagens konsert var da også hans norske bearbeidelse av Nancy Griffith sin klassiker ”Speed of lonleyness”. For dette er hvordan refrenget høres ut på norsk på Heltberg sin siste CD: ” Hva i all verdens navn kom over deg/ Hva i himmelens navn har du gjort/ Når du bryter lydmuren til ensomhet/ Da har nok allting gått for fort”. Med en halvinnstengt Heltberg-stemme er dette låta som til syvende og sist gjør at du kjøper den siste CD`en hennes.