Dagsavisen: Børretzen kaster loss

Odd Børretzen er borte, men likevel aktuell med både ny plate og ny bok. Som begge minner oss om hans unike form for holdning som underholdning.

"Utgivelsene av albumet «Noen ganger er det over» og boka «Helt all right» var begge planlagt i god tid før Børretzen døde 3. november, i samarbeid med ham selv. Nå blir de to fine påminnelser om en unik og allsidig kunstner. Som i biset telsen hans avsluttes både bok og plate med avskjedshilsenen «Paradise Bay», der han heiser sine slitne seil og kaster loss. «Noen ganger er det over» er en innholdsrik platepakke som først og fremst presenterer et opptak av den siste konserten Odd Børretzen og Lars Martin Myhre gjorde sammen, på Sentrum Scene i desember 2008. Den siste hele,store konserten. De to var også på scenen sammen så sent som i januar i år, på en jubileumsfeiring for populærkomponistenes forening NOPA. For populære var de. Vi trenger ikke gjenta historien om den usannsynlig varme mottakelsen «Noen ganger er det all right» fikk. På Sentrum Scene i 2008 hadde Børretzen nylig fylt 82. «Jeg mener ikke at dette er noe å skryte av», sier han fra scenen, men han hadde fortsatt mye å melde. For et skjerpet publikum, som helt klart følger godt med i tekstene, og ler på de rette stedene. Konsertrepertoaret presenterer de mest kjente låtene til duoen, sammen med flere som den gangen var helt nye, framført med fullt band. Kvelden inkluderte også deres versjon av Bob Marleys «Is This Love». Der Børretzen minner oss om hvor mye lettere det er å si de mest følelsesladede ordene på engelsk i stedet for på norsk. Beskjedne ord fra en mann som ellers fikk sagt det meste. På en ekstra CD samles noen av kuriositetene i historien til Børretzen og Myhre. Deres hyllest til DumDum Boys og Erik Bye, samarbeidet med rapperne Ubåt, og «Hei 2000», bestillingslåten som ble den første som ble spilt på NRK i det nye årtusenet. En ekstrautgave av samlingen inneholder også en 45 minutter lang dokumentarfilm der Trond-Viggo Torgersen møter Odd Børretzen og Lars Martin Myhre på øya Veierland under innspillingen av albumet «Syv sørgelige sanger og tre triste», som Børretzen allerede hadde bestemt seg for ville bli hans siste. Børretzen forteller om nødvendigheten av å ville noe med virksomheten sin, å ha en mening, i tillegg til å finne ut mer om seg selv. Vi får også se glimt fra en intimkonsert for lokalbefolkningen. Boka «Helt all right» er en samling med mange av Odd Børretzens fineste tekster, kjent fra andre bøker og plater. Utvalget spenner fra «Det norske folks bedrøvelige liv og historie» fra 1968, fram til tekster fra de nevnte siste innspillingene fra 2008. Sammen med forfatterens egne illustrasjoner, samt fotografier av John Andresen, som til sammen gjør dette til et lite praktverk. Børretzen rakk å skrive et forord til boka, der han filosoferte videre over dette opprinnelige nøkterne landet vårt, med innbyggere som etter hvert ble en sjarmløs forsamling av storforbrukere. Der han ikke følte seg hjemme lenger. Å lese tekster som vi kjenner best med musikalsk akkompagnement kan være en blandet fornøyelse. Børretzens tekster har imidlertid en egen rytme og driv på papiret også, og står seg godt på egen hånd. En rød tråd, enten tekstene er eldre eller fra nyere tid, er perspektivene i tida som går, og forandringene den fører med seg. Som i «Min mormor var rasist». Skrevet med kjærlighet, med en slags erkjennelse av at uvitenheten hos menneskene er større enn uviljen. Børretzen var opptatt av mange av livets helt store temaer, men kunne også ergre seg over innføringen av båtførerbeviset. Til vår store glede. Et av bonussporene på platealbumet er «Noen ganger er det all right», fra Spellemannprisen i 1996. Albumet fikk ingen pris, det ble ikke engang nominert, men denne opptredenen satte i gang noe i folket, og neste år ble tittellåten kåret til Årets hit. Helt usannsynlig det også, spesielt siden den altså var en sang fra året før. I 2001 ble den for sikkerhets skyld kåret til tidenes norske hit, slik at alle tidsbegrensninger er opphevet. OK, da har vi likevel gjentatt denne historien om hvor populære Odd Børretzen og Lars Martin Myhre ble. Men en god historie kan ikke fortelles for ofte. Akkurat som alle fortellingene fra Odd Børretzens penn."