Kvalitet i alle ledd.

Rita Eriksen er velsignet med en av landets fineste stemmer, og det er en begivenhet at hun gir ut soloplate - ti år etter duoplata «Blåmandag» med broren Frank. Imellomtida er hun blitt vel så kjent for duettstemmen på Vamps «Tir n’a noir» som for sin country og countryblues.

Det er veldig ordentlig gjort når hun nå står på egne bein, med låter fra kremen av amerikanere i faget i - hovedsakelig - Ingvar Hovlands treffsikre norske språkdrakt. Aller best sitter Dan Fogelbergs «Aller siste vers», John Stewarts «Det lys som alltid skinne» (begge med Oslo Sessions Strings - i medprodusent og gitarist «Jojje» Wadenius’ flotte arrangement), Buddy Mondlocks fengende «Karl Johan» og Townes Van Zandts «Han va som våren».

 

Det hele er så bunnsolid at man av og til savner, om ikke et mytteri, så i hvert fall noen uskikkelige sjøulker som ypper seg litt.v